A-pressen og Edda Media har gjennomført en handel som trolig er lovstridig. Prossessen med å få de rødgrønne politikerne til å endre reglene for å legalisere transaksjonen er i full gang.
Lokalt avismonopol
Oppkjøpet av Edda Media kan føre til at A-pressen nærmest får lokalavismonopol i deler av landet – stikk i strid med alle politiske festtaler om viktigheten av mangfold, meningsbryting og demokrati. Og det er spesielt betenkelig at A-pressen, med sine sterke bånd til LO og Arbeiderpartiet, blir monopolist.
A-pressens aviser har riktig nok forpliktet seg til å følge Redaktørplakaten - en erklæring om redaktørens uavhengighet. Men ifølge redaktørplakatens bestemmelser avgrenses redaktørens frihet av avisens formålsparagraf. Og en god del av A-pressens aviser har formålsparagraf som pålegger avisen å bygge på arbeiderbevegelsens tradisjoner og ideer. Dessuten er det eierne som ansetter ansvarlig redaktør – den øverste ansvarlige for avisas innhold og meninger.
LO er tungt inne på eiersiden i A-pressen, og kan påvirke avisene gjennom redaktørvalget.
Med samme eier bak en kjede av lokalaviser vil avisproduktene bli preget av industriell produktstrategi. Det vil si at mye av mangfoldet i dagens avisprodukter vil gradvis forsvinne. Framtidas lokalaviser fra A-pressen vil nok bygge på en betydelig felles produktstamme som tilføres noe lokalt stoff og lokal layout.
Pressestøttens begrunnelse: Mangfold
Pressestøttens begrunnelse er å sikre et mangfoldig medielandskap.
Ordningen ble til i en tid da avisene var de rådende medier, og det var svake nr-2-aviser og enkelte meningsbærende riksaviser med dårlig økonomi som nøt godt av støtten.
Det har vært mange kritiske røster mot denne ordningen opp gjennom tidene – ikke minst fordi «arbeiderparti-aviser» kasserte inn en stor del av støtten. De fleste «borgerlige» nr-2-avisene var allerede avviklet på grunn av manglende økonomisk bæreevne.
Avisene har vært flinke til å pleie sine politiske forbindelser for å bevare en ordning som egentlig er utgått på dato. Ikke minst har A-pressen vært en viktig lobbyist for pressestøtte med sin direkte forbindelse til Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen.
A-pressens pressestøtte ble betydelig redusert da de i sin tid kvittet seg med Dagsavisen. Nå sitter aviskonsernet igjen med ca 60 mill kr i årlig pressestøtte, mens Dagsavisen alene mottok 40 mill kr for 2010. Klassekampen mottok 26 mill kr, Nationen 25 mill kr og Vårt Land 38 mill kr i støtte for 2010.
A-pressens kjøp av Edda må ha som konsekvens at de fratas pressestøtte.
Å gi en nr.2-avis pressestøtte for å «konkurrere» med en nr.1-avis med samme eier, vil være svært «sovjetaktig».
Da blir pressestøtten et hjelpemiddel til å kontrollere et lokalt avismarked – til å holde andre medieaktører unna.
I det nye medielandskapet er nettet i ferd med å bli den viktigste informasjonskilden og arena for meningsutveksling.Vi mener derfor at den tradisjonelle pressestøtten har overlevd seg selv og bør avvikles. Den bør avløses av en tidsbegrenset støtte for medier som ønsker å etablere seg i et marked. Så må folks preferanser avgjøre hvilke produkter som over tid skal ha en plass i medielandskapet.
Aviskjøp i strid med lovverket
Det er laget lov og forskrift som skal hindre for stor eierkonsentrasjon innen mediebransjen (Lov om eierskap i medier), og Medietilsynet ble etablert for å føre tilsyn med markeds- og eierforhold innen dagspressen og andre medier.
A-pressen og Edda Media har gjennomført en handel som trolig er i strid med bestemmelsene. Påvirkningsprossessen for å få endret reglene for å legalisere transaksjonen er derfor i full gang.
Mye tyder på at de er ganske sikre på at loven vil bli endret og/eller at forskriftene justeres for å muliggjøre handelen.
A-pressen har knakket på døren hos kulturminister Anniken Huitfeldt flere ganger allerede.
Det er nok sannsynlig at de har møtt stor forståelse for sitt argument om å «kjøpe Eddas aviser hjem til Norge», som om det er så prisverdig. For ikke lenge siden var A-pressen selv delvis finsk-eid. Men argumenter i kategorien «godt norsk» klinger nok bra i rødgrønne politiske kretser.
Vi synes denne saken har en ekkel bismak – det minner om forretninger som gjøres i land vi helst ikke vil sammenligne oss med. Hadde en transaksjon som dette skjedd utenfor landets grenser, ville nok norske redaktører ha tatt korrupsjonsvokabularet i bruk.
Men det skjer ikke, for her til lands er det ganske vanlig at avisredaktører og aviseiere tusler rundt i stortings- og regjeringskorridorene for å ivareta sine egne interesser.
A-pressens kjøp av Edda Media bør kjennes ugyldig fordi den trolig strider mot lov og forskrift og intensjonen om å hindre en konsentrert eierstruktur i norske medier.
Det finnes andre norske kjøpere som er villig til å overta Edda Media innenfor dagens lovverk.
De rødgrønne politikerne må avstå fra å lage en «lex apressen», som vil gi LO en svært dominerende innflytelse i norske aviser.
© 2011 – 2012, zapinn.no. All rights reserved.
