Den fransk-norske presidentkandidaten Eva Joly har gjort en bragd som det bare er å ta av seg hatten for. Men hun kom på kant med mange – inklusive det franske folket.
Fenomenet Eva Joly
Første gang Eva Joly kom i rampelyset var i 1962 i missekonkurransen «Frøken Norge» , hvor hun ble rangert på 3.-plass. Da het hun Gro Eva Farseth og bodde i Oslo.
Hun reiste til Frankrike og ble au-pair i en høyborgerlig familie, giftet seg etter hvert med sønnen i huset og fikk to barn.
Hun tok seg juristutdannelse på kveldstid og arbeidet seg oppover i det franske rettssystemet, hvor hun endte opp som forhørsdommer og korrupsjonsjeger.
I 2002-05 var hun spesialrådgiver i Justisdepartementet og jobbet med korrupsjon og hvitvasking.
I 2009 ble hun representant for De Grønne (Les Verts) i Frankrike, og er nå deres presidentkandidat.
Populariteten stuper
Det er vel neppe noen som fullt ut har trodd at Joly kom til å bli president i Frankrike. Men i et parløp med Sosialistpartiet ville Joly og hennes partifeller i De Grønne (Les Verts) skaffe seg betydelig innflytelse i fransk politikk.
Eva Joly lå lenge brukbart an på meningsmålingene – men nå ser alt ut til å rakne. Måling etter måling viser at franskmenn som har vært positive til henne faller fra i et betydelig antall, og gruppen med negativ oppfatning øker kraftig, jfr tabellen til høyre.
Joly sier hun forventer at over 5% av velgerne vil stemme på henne i første valgomgang, men nå viser målingene at hun neppe oppnår mer enn halvparten.
Hva ligger bak denne negative utviklingen for Joly?
Avisen Le Monde/Ipsos har forsøkt å finne ut hva folk mener om henne, og resultatet av undersøkelsen er nedslående:
- 78% > mangler kompetanse
- 78% > forstår ikke franskmenn
- 75% > er usympatisk
- 73% > misliker hennes uttalelser
- 72% > misliker hennes personlighet
- 72% > politisk upålitelig
- 51% > er uærlig
På kant med mange
Joly mister ikke bare popularitet blant velgerne, men også hos sine egne partifeller og politiske samarbeidspartnerne. Ikke minst fordi hun åpenlyst har vist sin uvilje mot avtalen De Grønne har inngått med Sosialistpartiet om å støtte deres presidentkandidat Françoise Hollande i 2. valgomgang.
Daniel Cohn-Bendit, en sentral person i ungdomsopprøret i 1968, og senere en av grunnleggerne av det europeiske grønne partiet, har også blitt svært skeptisk til Joly. Hennes personlige egenskaper gjør at hun ikke egner seg som presidentkandidat, mener han.
Joly hisset opp den franske befolkningen da hun foreslo å avvikle den tradisjonsrike militærparaden på Champs-Elysées og erstatte den med et borgertog, trolig med det norske 17.mai-toget i bakhodet. Hun refererte til at det bare er diktaturer som har militærparader.
Le deputé Lionel Tardy: Il est temps pour elle de rentrer en Norvège…
Den franske statsministeren rykket ut og mente forslaget viste at hun manglet forståelse for fransk historie og tradisjoner.
Presidentens rådgiver beskrev uttalelsen som en fornærmelse mot de franskmenn som gjennom århundrer har ofret livet sitt for landet og dets frihet.
Den sosialistiske presidentkandidaten Ségolène Royal mente det var en svært dårlig ide å fjerne denne franske tradisjonen.
Lionel Tardy, parlamentsmedlem fra partiet UMP, sa rett ut at det var «på tide Joly drar hjem til Norge!»
På visitt i «annerledes-landet»
Etter at Jolys fraseparerte ektemann døde i 2001 dro hun til Norge for å jakte på korrupsjon og hvitvasking av penger for Bondevikregjeringen.
Men det var nok ikke lett å tilpasse seg etter å ha vært ute av «annerledes-landet» i så mange år.
Den sosialdemokratiske likhetstanken står svært sterkt i Norge, og Joly bekjenner seg nok mer til «alle er like, men noen er likere enn andre», slik George Orwell mesterlig har formulert det.
I et portrettintervju i Dagbladet Magasinet (2003) forteller hun om sin forbauselse over at statsråder selv hentet kaffe i kaffeautomaten og at de tålmodig ventet på at regjøringshjelpen skulle gjøre seg ferdig i regjeringsbyggets heis. Joly sier det var et sjokk å se hvor lite respekt norske statsråder måtte greie seg med, sett i forhold til det elitesamfunnet hun kom fra.
Og hun var forbløffet over at likhetsideen fortsatt var så sterk: «Vi lever i et land der vi fortsatt er stolte over at kong Olav betalte billett på trikken for tretti år siden – det beste forføringsargumentet jeg noen gang har hørt – at man faller for det?…»
Joly om «hverdags-korrupsjon»
Hun har nok litt annerledes oppfatning av hva toppolitikere og andre samfunnstopper kan tillate seg uten moralske skrupler.
For et par år siden ble det mye mediestøy da det kom fram at flere statsråder i den rødgrønne regjeringen hadde tatt imot dyre gaver.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (AP) tok i mot tepper i gave fra den afghanske presidenten, Liv Signe Navarsete (SP) fikk et verdifullt armbånd av Kjell Inge Røkke, Anne-Grete Strøm-Erichsen (AP) tok i mot afghanske tepper og en dyr sveitsisk klokke i sin tid som forsvarsminister, og for ikke å glemme Åslaug Haga (SP), som unnlot å søke om tillatelse til å bygge stabbur og heller ikke innberettet utleieinntektene.
Det er strenge regler for skatteinnberetning av slike gaver for vanlige borgere i dette landet.
Gjelder ikke det samme for politikerne?
Joly avfeide disse sakene elegant med henvisning at dette dreier seg om småpenger og karakteriserte Norge som en andedam.
Men mange her til lands vil kalle dette «hverdags-korrupsjon» som bør tas ved roten før den vokser seg større.
Korrupsjonsjeger Joly var ikke snau på egne vegne heller – med sitt utgangspunkt om at «noen er likere enn andre», rundet hun i sin tid i Norge av en restaurantregning med 2.000 kr i tips.
Med statskassens penger, naturligvis. Pytt, det er jo bare småpenger!
Vi synes at Lionel Tardys forslag om at Eva Joly skal dra tilbake til Norge er et dårlig forslag!
© 2012, zapinn.no. All rights reserved.
